Dette temaet jeg skal snakke om nå er det mange som har, noen får dette når de blir født andre kan få det senere i tid. Kan du tenke hva dette kan være. Hvis du ser på overskriften skjønner du nok hvilket tema jeg snakker om.  Tenk i 2017 var det 245,000 tusen har kjent diabetesdiagnose. I tillegg  er det et antall ukjent tilfeller. Det er utrolig sykt å tenke på. Dette er utrolig høyt tall.

Det er to hovedtyper av diabetes: Diabetes type 1 og 2. Felles for begge typene er at sukk innholdet i blodet er høyere enn normalt.

Diabetes type 1 krever at en tilfører kroppen insulin, mens diabetes type 2 kan vanligvis kan reguleres uten insulin.

Hormonet insulin produseres i bukspyttkjertelen i bukspyttkjertelen, nærmere bestemt i de langhanske øyer. Insulin er med på å regulere hvor mye glukose vi har i blodet vårt. Det er viktig når du jobber i helse spesielt at du kan observere og forebygge komplikasjoner hos pasienter med diabetes. Det kan være akutte komplikasjoner som der tegn på at blodsukkeret er for høyt eller for lavt, eller det kan være sein-komplikasjoner som oppstår etter flere år med sykdommen.

DIABETES TYPE 1:

Diabetes type-1 rammer oftest barn, ungdom eller ung voksne. Insulin produksjonen er opphørt eller sterkt nedsatt. Symptomene kan komme plutselig på noen dager, og de kan være dramatiske.

SYMPTOMER:

• Blodsukkerverdien i blodet blir høyt fordi sukkeret ikke transpoteres inn i cellene , men lagres i blodbanen. Når sukkermengden i blodet når et visst nivå , begynner nyrene å skille ut sukker, og pasienten får sukker i urinen.
• Pasienten opplever sterkere tørste fordi sukkeret i blodet binder til seg vann , og vann transporteres ut av kroppen med sukkeret.
• Hyppig vannlating oppstår fordi pasienten drikker mye for å kompensere for økt urinmengde og fordi sukkeret trekker med seg vann av kroppen gjennom urinen. Fordi urinen inneholder sukker og blir søt gir den gode vekstvilkår for bakterier. Pasienten kan få urinveisinfeksjon. Et»søtt miljø i underlivet kan føre til soppinfeksjon
• Pasienten går ned i vekt. Når sukkeret ikke kommer inn i cellene, får ikke cellene dekt behovet sitt for energi og må hente energi fra lagrene i fettvevet. Forbrenningen vil derfor øke. Pasienten blir kvalm, kaster opp og får magesmerter fordi han eller hun er «forgiftet» av sukker.
• Lite energi og tretthetsfølelse er et symptom som oppstår fordi det sukkeret kroppen skulle bruke til å lage energi av , forsvinner ut av kroppen med urinen. Når kroppen omsetter fett for å dekke behovet for energi i kroppen , dannes ketosyrer. Alvorlig insulinmangel påvirker også måten fett omsettes på , slik at mengden av ketosyrer øker kraftig. Disse syrene prøver kroppen å kvitte seg med gjennom lungene og nyrene.
• Pasienten puster da dypere og hurtigere. Tilstanden kalles Kussmauls respirasjon Fra pusten og urinen lukter det aceton. Urinen inneholder ketosyrer, hvis du lurer på hva dette er så er det bare så søke det opp. Tilstanden kan uten behandling utvikle seg til en livstruende syreforgiftning.

DIABETES TYPE-2:

De fleste diabetikere har diabetes type 2. Sykdommen rammer helt personer som er over 40 år.

SYMPTOMER:

• Symptomene er de samme som ved diabetes type 1 , men de er ikke  så tydelige. De har ofte en gradvis og snikende utvikling fordi pasienten har en viss insulinproduksjon, og effekten av insulinet eller mengden av insulinet reduseres gradvis. Mange har diabetes type 2 uten å vite om det.
• Ofte oppdages sykdommen ved en rutinesjekk hos legen , eller fordi pasienten oppsøker lege på grunn av sein komplikasjoner som for eksempel: Sår som ikke gror, urinveisinfeksjon eller at han eller hun føler seg sliten og uopplagt.
• Diabetes type 2 betegnes som en livsstilsykdom

BEGREPER:

• Glukose- druesukker som virker som drivstoff i kroppen
• Blodsukkernivå- Mengden av glukose vi har i blodet. Normalt blodsukker hos friske personer ligger mellom 4 og 7 mmol/l
• Hyperglykemi- Høyt blodsukker- Blodsukkernivå på over 7mmol/l etter faste eller over 10 mmol/l etter måltid, anses som hyperglykemi.
• Hypoglykemi = lavt blodsukker, Blodsukkernivå lavere enn 4mmol/l anses som hypoglykemi
• Ketoacidose= Syreforgiftning som skyldes opphopning av ketoner på grunn av alvorlig insulinmangel
• Føling: Tilstand som oppstår ved for lavt blodsukker

KOMPLIKASJONER

Akutte komplikasjoner kan være:

• Høytblodsukker. Dette kan skyldes at pasienten har glemt å ta insulin eller tabletter , ikke har satt nok insulin i forhold til matinntaket, eller har insulinbehovet er blitt større enn vanlig på grunn av sykdom , feber, skade eller stress.
• Lavt blodsukker. Da er blodsukkerverdiene under 4 mmol/l

Alkohol kan redusere blodsukkeret fordi leveren får problemer med å lage sukker Inntak av alkohol kan også medføre at man merker ikke så godt at man får lavt blodsukker.

SEIN KOMPLIKASJONER

Etter mange års sykdom kan diabetikere utvikle såkalte sein komplikasjoner . Sein komplikasjonene rammer særlig hjerte- og kartsystemet, øyene, nyrene og nervene.

ÅRSAKER:

Årsaker til diabetes er enten mangel på hormonet insulin , at insulinet ikke har god nok virkning , eller en kombinasjon av de to faktorene.

Diabetes type 1- Skyldes mangel på insulin og er en såkalt autoimmmun sykdom . Dette betyr at immunsystemet angriper og ødelegger de cellene i bykspyttkjertelen som produserer hormonet insulin. Insulinets oppgave er å transpotere sukker inn i leveren og inn i muskel og fettceller for lagring. På denne måten regulerer insulinet blodsukkeret . Når de insulinproduserende cellene blir ødelagte, opphører sukkertransporten inn i cellene , og sukkeret hoper seg opp i blodbanen. Blodsukkeret vil da stige. Normalt blodsukker skal ligge på mellom 5-7 mmol/l – Diabetes type 1 har en viss arvelig tendens . Så hvis du har mange i familien din som har diabetes , så anbefaler jeg å sjekke folkens. Diabetes type 2 skyldes at insulinet virker dårlig , eller at bukspyttkjertelens evne til å produsere er redusert

Diabetes type 2- er den livsstilsykdom . En livsstil med lite mosjon og dårlig kosthold øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Overvekt er med på å redusere kroppens følsomhet for insulin, slik at insulinet virker dårligere og blodsukker stiger. I noen familier er det en viss opphopning av diabetes type 2. Høyt blodtrykk og behandling med medikamenter som kortison, diuretika(vanndrivende) og hjertemedisin kan øke risikoen for å utvikle diabetes type 2.

BEHANDLING

Sykdommen kan ikke helbredes , men ved korrekt behandling kan symptomer og skadevirkninger minimaliseres.

Diabetes type 1- Behandles med å tilføre kroppen insulin subkutant ( under huden) Stoffet insulin brytes ned i mage og tarm , og derfor må insulin gis som injeksjon. Det er flere måter å sette insulin på , og det vanligste i dag er å bruke insulinpenn eller insulinpumpe. Med insulinbehandlingen kan pasienten leve et tilnærmet normalt liv som andre. Får å kontrollere at kroppen får riktig dose insulin må pasienten jevnlig kontrollere blodsukkeret sitt .

DIabetes type 2

Diabetes type 2 kan behandles med tabletter som øker produksjonen av insulin , eller som øker effekten av det insulinet kroppen produserer. Mange med diabetes type 2 behandles også med insulin-injeksjoner. Den aller viktigste metoden for å behandle diabetes type 2 er å forandre livsstil. Riktig kosthold og nok mosjon er tilstrekkelig behandling for en del pasienter. Når , vi reduserer vekten, blir det enklere å behandle blodsukkeret. Siden fettvev forbruker store mengder insulin . Mosjon bidrar også sterkt til å redusere blodsukkernivået og fettvevet. God informasjon til pasienten er en forutsetning for å lykkes med diabetesbehandlingen.

KOSTHOLD VED DIABETES

Hva og hvor mye du spiser påvirker både blodsukkeret, vekten, blodtrykket og nivået av fettstoffer i blodet. Derfor er kostholdet ditt, sammen med fysisk aktivitet, av stor betydning for helsen din og for å redusere risiko for diabetesrelaterte senskader slik som hjerte- og karsykdom.

FORSKJELLER VED DIABETES TYPE 1 OG TYPE 2

Kostrådene er de samme for diabetes type 1 og type 2, men bruker du insulin må du tilpasse måltidsinuslinet til hva du spiser.

Har du diabetes type 2 er det i større grad viktig at du velger karbohydratkilder som gir en langsom blodsukker økning, slik som fullkornprodukter, belgvekster og grønnsaker, og at inntaket av stivelsesrike matvarer som ris, pasta, loff, poteter og så videre begrenses.

SLIK BØR DU SPISE:

Et sunt kosthold kjennetegnes av:

• mye grønnsaker
• et tilpasset inntak av bær og frukt
• belgvekster (bønner, erter og linser)
• fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner
• fisk, sjømat og fugl i større grad enn rødt kjøtt, og rene råvarer framfor farse-produkter
• magre meieriprodukter
• fettkilder av matoljer (som olivenolje og rapsolje), myke eller flytende margariner (med mye umettet fett) og nøtter og kjerner
• et begrenset inntak av alle typer tilsatt sukker, inkludert fruktose og moderat bruk av kunstige søtningsstoffer
• begrenset bruk av salt
• begrenset bruk av søte mat- og drikkevarer som godteri, kaker, kjeks, brus, saft og juice

Fordel gjerne måltidene på tre til fire hovedmåltider og opptil tre mellommåltider.

BRUK AV SØTSTOFF

Du kan bruke søtstoff som erstatning for et moderat sukkerinntak.

De finnes i stadig flere varianter, og felles for de fleste av dem er at de ikke gir blodsukkerstigning. Noen inneholder energi (kalorier), og noen kan i større mengder gi mage- og tarmproblemer.

INFORMER LEGEN DIN OM KOSTENDRINGER 

Fortell legen din at du gjør endringer i kostholdet ditt. Det kan være nødvendig å følge deg opp med blodprøver, for å sjekke hvordan kostomleggingen slår ut på blodsukker- og fettstoffnivåene i blodet ditt eller går ut over nyrefunksjonen. Dersom du spiser mindre og/eller er i mer aktivitet, kan det bli nødvendig å justere legemiddeldosene dine.

Beklager for at dette var er veldig lagt innlegg, så håper jeg dette var inspirerende og lærerikt.

HVA ER KROPPSPRESS?

Kroppspress er å ha mer fokus på kroppene enn det enn det som er inni oss . Det kan være fokus på hår , vekt, ansiktsform, kroppsform eller kjønnsorganer. Vi gir hverandre ofte kommentarer på hvordan vi ser ut . Men enn kommentarer på hvordan vi er som mennesker. Noen bruker utseendet til å slenge dritt. Andre opplever baksnakking og stygge blikk. Kroppspress er forventninger til hvordan vi skal se ut .

Hvis vi er innafor idealet får vi ikke kommentarer. Bryter vi med idealet kan vi få negative kommentarer eller blikk .

For noen er det veldig klare regler om hvordan skal se ut. Det er ikke bare et kroppsideal, det er forskjellige fra miljø.

Det kan kjennes som at man må se bra ut for å bety noe, for å få seg jobb eller kjæreste. Å være fin utenpå gjør at vi kan føle oss vellykka. Men , jeg har den innstillingen selv om du er det . Så er det sikkert ikke du har det så bra inni deg selv.

HVORDAN KJENNES KROPPSPRESS?

Alle kan nok kjenne på kroppspress, men vi påvirkes forskjellig av dette. For dem som har det greit inni seg, har en grei selvfølelse trenger det ikke å bety så mye. For oss som har det vondt kan det nesten bli hele livet vårt. Ser dere forskjellen?.

For noen av oss blir presset så stort , at vi ikke er fornøyde med en eneste ting . Det kan kjennes vondt og ubehagelig. Men , det er ikke alltid vi tørr å vise det fordi da blir man usikker og du vet ikke hvilke kommentarer du kommer til å få på det.

Det kan kjennes slitsomt med kroppspress fordi det overalt hele tiden . Det blir liksom aldri en pause , det bare fortsetter.

For oss som har det vondt inni oss av alvorlige grunner, kan kropp bli en redning. Å fokusere på kropp kan bli en slags frukt. I en periode kan det kjennes bedre enn å kjenne på andre følelser.

HVORDAN FORSTERKES KROPPSPRESS?

Kroppspress kommer ikke fra media , men det opprettholder det . Media plukker opp fra samfunnet hvordan det er fint å se ut. Også så ser vi det i filmer , serier , blader , forskjellige klesbutikker de modellene som er der eller porno.

Vi påvirkes mer av media om vi allerede har en usikkerhet inni oss. Den usikkerheten har oppstått et annet sted. Sosial media skaper ikke kroppspresset jeg vet ikke helt om dette er sant, fordi det er så sykt mange forskjellige om akkurat dette. Men , sosiale medier kan stryke det. Når vi legger ut et bildet av idealet , eller som det kalles av deg selv eller andre ting , så liker folk det . Det er det som gjør at idealet forsterkes.

Vi kan sammenligne oss mye med hverandre De kan også være idoler og personer som vi ser opp til. Vi kan tenke at hvis vi gjør det samme blir vi også lykkelige.

Hvis vi ikke liker oss selv , tenker vi mer på om andre liker oss. Det kjennes godt med likes, det er en bekreftelse på at vi ser bra ut . Men er liksom dette som skal bety alt å få likes på ting.  Da blir likes på bilder viktig for å føle seg bra. Vi mennesker er med på å lage dette kroppspresset , til å opprettholdet dette og styrke dette.  Det finnes masse forskjellige typer press også . Du har for eksempel, karakterpress, kroppspress, alkohol press(drikkepress) motepress, røykepress eller vet ikke om det er så mye lenger. Men, det var det i hvertfall før.

Når , jeg gikk på folkehøyskolen nå dette året var det noe som sagt langt inne . Det som satt ekstra inne da var selvbildet, selvtillit og selvfølelse. Dette er kanskje et tema som folk synes er vanskelig å snakke om, mange strever enn andre. Vi mennesker er forskjellige , hvordan vi oppfatter ting , hvordan vi lære tingene , hvilken strategi som funger best den personen , hvordan vi tolker det som blir sagt. Hvordan man bruker kroppspråket sitt , kan mistolkes det også. Dette med kroppspress, selvbildet, selvtillit og selvfølelse henger veldig i sammen. Det går i en sirkel. Mange dessverre sliter med akkurat dette, mange tørr å snakke høyt om det, da mener jeg i forskjellige innlegg , kanskje på instagram, snapchat. Mange rett og slett føler det er en skam. Hva er forskjellen på selvtillit, selvbildet og selvfølelse? For mange er det vanlig å tenke på selvtillit og selvfølelse som to ulike ord på samme sak. Det er ikke mange som vet at disse ordene forklarer forskjellige deler av persons bilde og oppfatning av seg selv. Selvtillit og selvfølelse har ikke nødvendigvis en sammenheng, men de kan i stor grad påvirke hverandre . Derfor kan det for de fleste være nyttig å finne ut hvordan man få bedre selvtillit og selvfølelse.

Det kan for eksempel hende du har dårlig selvtillit uten å ha en dårlig selvfølelse eller motsatt. Eller kanskje du opplever at du både har lav selvtillit og en dårlig selvfølelse. Uansett hva du som person sliter med vil det mulig å trene opp begge disse oppfatningene av deg selv.

HVA VIL DET SI Å TA DÅRLIG SELVTILLIT?

Selvtillit beskrives som din egen tro på egne prestasjoner. Det handler altså om at man har tro på egne evner til å utføre ting . Dette kan være for eksempel være å holde en tale i et selskap , eller når du må utføre store og viktige oppgaver på jobb. Det er mulig å ha både lav selvtillit og for mye selvtillit. Selvtilliten kan oppleves forskjellig fra dag til dag, eller til og med fra morgen til kveld. Som regel blir selvtilliten påvirket av faktorer utenfra. Det er ikke mulig å ha kontroll over disse faktorene. Men, ofte kan tilfellet være at man feiltolker signaler fra andre eller over tenker situasjoner. Ved mangel på følelse av aksept og  bekreftelse fra andre mennesker , kan du utvikle dårlig selvtillit. Dine handlinger og prestasjoner blir ikke tilstrekkelig grad godtatt. Dette kan påvirke hvordan du oppfatter dine evner til å utføre noe. Ved lignende situasjoner i fremtiden din kan du da bli usikker og kanskje redd for å igjen oppleve mangelen på aksept fra andre?

HVA ER DÅRLIG SELVFØLELSE?

Selvfølelse handler om at du evner å se din egen verdi i forhold til andre. Med god  selvfølelse aksepterer du deg selv som du er . Det handler om å være glad i seg selv , og i tilegg se sine feil og mangler uten at det ødelegger selvfølelsen. Ved noen tilfeller kan man ha god selvfølelse, mens selvtilliten blir for dårlig fordi man kanskje legger for mye vekt på sine svakheter. På den andre siden kan noen oppleve at man ha god selvtillit og mye tro på egne ferdigheter, men dårlig selv selvfølelse fordi man tenker at man som person ikke er bra nok som person. Dersom du ikke godtar din egen verdi på lik linje med andres verdi vil det si at du har en dårlig selvfølelse . Hvis du legger for mye vekt på dine svake sider og tenker at du aldri er bra nok, vil du ikke istand til å være glad i deg selv. Du aksepterer deg ikke selv som den du er.

HVORDAN FÅ BEDRE SELVTILLIT OG SELVFØLELSE?

Det er mulig å jobbe med både selvtilliten og selvfølelsen . Dette kan du gjøre gjennom å trene opp tankegangen. Særlig gjelder det for de ulike situasjonene du står ovenfor som du opplever ubehagelige . Dette vil være situasjoner hvor du enten har lav selvtillit eller når selvfølelsen ikke er god. Å finne en god balanse mellom både selvinnsikt , tro på egne evner og aksept for den du vil føre til både god selvtillit og selvfølelse. Hvis du for eksempel sliter med å se din egen verdi i forhold til andres, finnes det ulike teknikker du kan utføre. Dette gjelder også hvis du opplever mye stress i forbindelse med situasjoner hvor det er forventet at du skal prestere. I den situasjonen det gjelder det å legge merke til kroppens symptomer. Forsøk å kjenne etter hva som egentlig skjer i hodet og i kroppen. Rødmer du? Blir du tørr i munnen?. Kommer ikke ordene du vil si ut?. Kjenn etter og forsøk å snu tankene du har om symptomene. Prøv å tenk at dette ikke er farlige kroppslige reaksjoner, men heller reaksjoner som hjelper deg med å holde fokus og være skjerpet.

Det kan også hjelpe å deretter rette oppmerksomheten utenfor deg selv. Prøv å fordype deg i temaet som det snakkes om. Dette vil selvfølgelig være enklere hvis det er noe du interesserer deg for. Men, som regel vil man alltid finne noe interessant enten ved personen man snakker med eller samtaleemnet . Gi all oppmerksomhet og du vil merke at du enklere får frem det du ønsker fordi du ikke tenker på det som foregår inne i hodet.

BYGG ET GODT FORHOLD TIL DEG SELV

Når du får ting til og merker at selvtilliten er god , vil du oppleve en følelse av å mestre noe. Dette kan også føre til at du ser din egen verdi bedre. Du er god til noe, derfor bør du også tenke at det ligger verdi i dette. Det gjelder å ta med seg alle positive opplevelser og tanker. God selvsnakk kan virkelig hjelpe deg med å bygge opp selvtillit og selvfølelse. Det samme gjelder andre vei. Når du evner å se din egen verdi i forhold til andre, og tenker at du er god nok som du er, kan dette overføres til at du får bedre selvtillit og klare å tenke at » Dette får jeg til». Forsøk å hele tiden fokuser på det positive, men samtidig ta med deg negative opplevelser for å lære av de og oppnå selvinnsikt. Dersom du opplever at du trenger ekstra hjelp og støtte på veien mot bedre selvtillit og selvfølelse, er det lov å oppsøke hjelp.  Det hele handler om å forbedre sitt eget liv , eller prøve i ihvertfall. Samtidig dreier det seg om å være den beste versjonen av seg selv over de man omgår. Få ut ditt fulle potensiale. Kognitiv samtaleterapi har vist seg å være en god hjelp for mange. Dette vil hjelpe deg med å endre tankemønsteret ditt og trene deg på situasjoner du synes er ubehagelige.

SELVBILDET

Selvbildet handler mer om det vi tenker om oss selv og det vi tror og vet om oss selv. Det utvikles gjennom hele oppveksten og påvirkes av de tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene våre på væremåten vår. Gode tilbakemeldinger bidrar til et godt selvbilde, mens stadig kritikk medvirker til å gi et dårlig selvbilde.
Eksempel på selvbilde kan være når du tenker ”jeg er smart, jeg er en snill person, jeg er flink på skolen, jeg er tålmodig, jeg får til det mest, jeg er en god venn» osv. Selvbildet kan være mer eller mindre stabilt avhengig av hva man opplever og måten man opplever ting på.

Kompetansemål og lærerplan

Læreplan i helsefagarbeider Vg3/opplæring  i bedrift:

• Utføre arbeidet i tråd med yrkesetiske retningslinjer
• Observere og rapportere om virkninger og bivirkninger av legemidler
• Observere og rapportere den enkelte brukerens behov.
• Følge gjeldende regelverk for taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren.

Programområde for helsefagarbeid- Læreplan i felles programfag vg2:

• Drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren
• Forklare hva yrkesetikk, og drøfte yrkesetiske problemstillinger
• Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjonen kan fremme trygghet og tillit.
• Drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og brukeren.

Dere skjønner nok ingenting av dette med kompetansemål og læreplan. Men, det er ikke det jeg skal prøve å forklare nå. Hvis dere ser på det nederste punktet på vg2: Drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og brukeren. Det er det jeg skal snakke om i dette leserinnlegget .

Å VÆRE TALERØR

Å være talerør vi si at du som helsefagarbeider skal snakke vegne av pasienten. Dette kan være nødvendig i mange situasjoner. Helsefagarbeideren er den som kommer nærmest pasienten. Han eller hun er som den pasienten og de pårørende henvender seg til og helsefagarbeider kjenner pasienten godt igjennom omsorgsoppgavene og som derfor kan tolke pasientens signaler.

For å kunne oppfylle rolle som pasientens talerør er det nødvendig at helsefagarbeideren har kunnskaper, vil si at den personen vet hva den driver med. Helsefagarbeideren må da vite hvem det er naturlig å kontakte dersom pasienten uttrykker for et behov, og hvordan eventuelt dette kan løses. Som helsefagarbeider har du mye og bred kompetanse, men alle yrkesgrupper har sine spesialfelter. For at pasienten skal få best mulig kvalitet på pleie- og omsorgstjenesten er det viktig at du er bevisst på hvilke begrensninger du har i ditt felt.

Helsefagarbeideren må kunne observere og ha evnen til å tolke pasientens signaler.

Observasjon

Som helsefagarbeider er du sammen med brukeren i mange forskjellige situasjoner i løpet av en dag,  og det er viktig at du observerer brukeren i denne tiden

å observere er:

• å iaktta eller se, ( observere, oppmerksomhet)
• å lukte
• å høre
• å kjenne

HELSEFAGARBEIDEREN SOM TALERØR FOR PASIENTEN. 

Å observere og rapportere er en viktig del av helsefagarbeiderens arbeidsoppgaver.  Som pasientens talerør skal du også rapportere pasientens behov videre til andre fagpersoner i pleieteamet. Dette kan være behov pasienten selv forteller hvordan hun eller han har , eller det er behov som du som helsefagarbeider observerer ut ifra din kunnskap du har lært.

En klar og orientert pasient vil kunne fortelle det dersom han eller hun har smerter. Helsefagarbeideren rapporterer dette videre til en sykepleier som kan administrere smertestillende til pasienten. Det kan også være at helsefagarbeideren har ansvaret for en pasient med afasi. Under stell observerer helsefagarbeideren at pasienten ynker seg, skjærer grimaser og at øynene fylles med tårer. Helsefagarbeideren forstår ut fra disse signalene at pasienten har smerter, og formidler det til en sykepleier. I begge eksemplene er helsefagarbeideren pasientens talerør.

Det kan være flere årsaker til at pasienten trenger helsefagarbeideren som talerør:

• Pasienten er ikke klar over de rettigheter hun eller han har – for eksempel når det gjelder klageinstanser, retten til fritt sykehusvalg eller behandlingsgarantier.
• Pasienten er redd for å være til bry, og velger derfor å ikke komme med sine ønsker og behov. For eksempel ser pasienten at de ansatte har det så travelt, og han eller hun unnlater derfor å be om drikke eller hjelp til å kjøpe avisa.
• Pasienten er redd for at eventuelle klager han framsetter, kan påvirke pleiekvaliteten. Dersom pasienten for eksempel uttrykker at han eller hun ikke er fornøyd med stellet som en pleier gir, kan han eller hun oppfattes som en «vanskelig» pasient. Det fryktede resultatet er at pleierne da reserverer seg mot å gi pasienten omsorg.
• Pasienten føler seg maktesløs. I institusjoner kan det være fagpersoner, rutiner og et fagspråk som pasienten ikke føler seg hjemme i. Det kan gi pasienten en følelse av avmakt og avhengighet, og kan gi de ansatte ved institusjonen en utilsiktet maktposisjon.
• TAUSHETSPLIKT

Samtidig som du har en plikt til å være pasientens talerør, må du også overholde taushetsplikten. Det er viktig at du er bevisst på hva du har lov til å si, og hva du ikke har lov til å si. For å være sikker på at du overholder taushetsplikten, kan det være tjenlig at du spør pasienten selv om hva du kan bringe videre av de opplysningene du har fått.

ANDRE MULIGE TALERØR FOR PASIENTEN:

• Pårørende
• Pårørendegrupper:
• Pasientorganisasjoner:
• Pasient- og brukerombud:
• Brukerkonsulent:

DE PÅRØRENDE TALERØR, her er en liten videosnutt om akkurat dette varer ca 3 min. Håper dette var interessant og at du lærte noe av dette.